En jazzens adelsmann er gått bort

Kikkan forteller i dag gjerne om den tidlige tida – fra da Pingen første gang en søndagskveld midt på 50-tallet kom ruslende inn på Storyville Jazzklubb i kjelleren på Kaffestova og satte seg ned og spilte på gitaren sin og forklarte at ‘i e’ oppe fra lia’. Senere spilte han også bass i Petter Pettersons orkester. Pingen var journalist og skrivefør og ble raskt innvalgt som sekretær – fort kalt ‘Generalsekretær’ - i klubbens styre, der Kikkan var formann. Det falt i Pingens lodd å føre i pennen en masse brev i kappløpet de opplevde i den kritiske første fasen da ‘loddet var kastet’ etter at Rolv Wesenlund hadde stilt det retoriske spørsmålet om hvem som blir ‘Nordens Newport’.

Etter at Kikkan og Pingen hadde jobbet med idéer og planlegging en god stund, ble de etter lekkasjer gjennom Dagbladet bedt av resten av styret om å redegjøre for hva de egentlig holdt på med. De var avventende helt fram til den historiske kvelden da de to satt i Kalvehagen hjemme hos Kikkan med Lionel Hamptons ‘Stardust’ på platespilleren, og det sies at det var Pingen som kom med de forløsende ordene: «Ja, ‘ta gjør vi – vi må starte en jazzfestival!»

Pingen har gjennom alle år framstått som en jazzelsker og vært en del av jazzmiljøet i Molde.

Han ble så sent som i 2020 utnevnt til ‘Innehaver av Molderosen’ (IMR) noe han selv i sin takketale på flegmatisk vis bl a foran Kulturministeren fikk uttrykt at "ikke var det spor for tidlig"!

Vi står i stor takknemlighetsgjeld til Pingen for hans innsatser for Storyville Jazzklubb og Molde International Jazz festival, og vi tilslutter oss Kikkans ord når han i dag beskriver Pingen: «Jeg hørte han aldri si et vondt ord om et menneske. Han var en jazzens adelsmann» Når Kikkan skal erindre fra sine siste møter med Pingen sier han: «Det var noe fint over han når han satt der med krøllene og hatten på. Han var en nobel herremann.»

Vi takker for den avgjørende innsats Pingen har bidratt med for at Moldejazz i dag er verdens eldste jazzfestival i kontinuerlig drift.